Hund

Skisesongen er godt i gang og dette er høysesong for kuttskader på hund. Ofte opplever vi at hundeeier har fått seg nye ski og at de skarpe kantene dessverre gjør skade på hunden. Når uhellet først er ute er man som regel på fjellet eller i skogen, et godt stykke fra nærmeste dyreklinikk. Derfor er er det viktig at du som eier har kunnskap om førstehjelp og at du har med utstyr til å behandle din firbente venn.

Hva er skiskader?

Som regel er skiskader overflatiske eller dype kuttskader på poter, tredeputer eller på hundens bein. Kuttskadene kan være så dype at knoklene komme til syne, vi ser også at skader på muskulatur og sener kan oppstå. Dette kan være smertefullt for hunden og hemme bevegeligheten.

Ettersom slike kuttskader ikke alltid blør så mye er det ikke like lett å oppdage, ser du at hunden slikker seg på bein og poter under en pause bør du ta en nærmere titt. Ha et blodkar blitt skadet vil du se en del blod i snøen, dette kan virke ille men husk at blødninger virker større i snøen og at den stort sett stopper av seg selv.

Hvordan oppstår skiskader?

En skade kan fort oppstå nå hunden løper foran eller bak skiene dine og den ønsker å krysse. Selv om hunden ser hvor du går er den ikke like flink til å beregne hvor skiene er til enhver tid. Har du stålkanter på skien bør du derfor være ekstra oppmerksom. Vi anbefaler alle hundeeiere om å bruke ski uten stålkanter eller ski med stålkant på midten av skiene. Alternativ kan du slipe ned stålkantene foran og bak, da dette er de stedene som oftest skader hunden.

Når skaden først har skjedd

Har hunden din kuttet seg bør du se nærmere på såret, se hvor dypt kuttet er. Om kuttskaden er dyp og såret spriker bør du oppsøke en dyrlege. Dyrlegen kan da undersøke såret og sjekke hundens muskulatur, sener og nerver. Om skaden er såpass alvorlig (f.eks at hud og underhud er skadet) kan det være hunden må gjennomføre en operasjon. Før du oppsøker en veterinær kan du rense såret og legge på en bandasje som beskytter. Om hunden blør kraftig legger du på en bandasje med trykk. Blør gjennom bandasjen du har lagt på, legger du en ny over. Du kan gjerne bruke en selvheftende elastisk bandasje.

Blør hunden kraftig blødning eller har fått en alvorlig kuttskade kan hunden din gå i sjokk og få bleke slimhinner. Oppsøk veterinær umiddelbart.

Om tredeputene/labbene har fått seg en dyp skade er det viktig at hunden tar det fullstendig med ro, det samme gjelder kutt i nærheten av ledd. Hvis ikke kan det oppstå komplikasjoner. Om såret ikke får ro vil det kanskje ikke gro og det vil gå opp.

Er det snakk om et overflatisk sår kan kuttskaden trenger du kun å rense såret før du bandasjerer. Rens såret forsiktig og skift bandasje hver dag, dette bør du gjøre til såret har grodd (at det er tørt og en rur har dannet seg). Sår som ikke blør renses med saltvannsoppløsning. Om såret ikke gror eller om det setter seg puss/betennelse i såret bør du kontakte dyrlegen.

Utstyr du bør ha med deg

Standard førstehjelpsutstyr er viktig å ha med. Dette inkluderer:

• Sårrens
• kompresser og bandasje
• plastertape
• saks
• potesokker

Det finnes ulike førstehjelpspakker du kan kjøpe som inkluderer det du trenger.

Husk at skituren skal være en hyggelig og morsom stund for både to og firbeinte, god skitur. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hunden Nutti kom på besøk til oss på Lillehammer Dyreklinikk i februar. Lite visste vi om at Nutti skulle få en lang reise med oss før hun hadde fått stilt en diagnose og blitt frisk igjen. Nutti har også en flott eier som lot oss få lov til å undersøke Nutti til vi fant riktig diagnose.

Nutti kom først inn for øyne som var røde og betente. Øynene ble behandlet for infeksjonen og ble likevel ikke bra. Vi gjorde da en grundigere undersøkelse og fant ut at det var en allergi som underliggende diagnose. Vi var også bekymret for at Nutti ikke hadde tårevæske som hadde god nok kvalitet. Dette klarte vi ikke å påvise. Øynene ble behandlet for allergi og alt virket tilsynelatende bra. Alle var fornøyde, og vi friskmeldte Nutti. 

Det gikk ikke så mange ukene før symptomene var tilbake. Nutti ble satt på ytterligere for allergi på øynene og symptomene bedret seg. Så da kunne Nutti gå sommeren i møte med friskt mot. 

Sommeren gikk og på sensommeren så var Nutti tilbake. Nutti ville ikke spise og syntes at livet var litt kjipt. Hunden hadde gått ned i vekt og hadde blodtilblandet diare. Dette hadde vart i noen uker. Vi undersøkte Nutti og fant ut at hun hadde vondt i magen. Blodprøvene viser at hun hadde litt blodmangel og lav på kortisol. Siden Nutti er en ung hund så begynte vi med å vurdere tarmparasitter som årsak til symptomene. Vi sendte inn parasittprøve som viste seg å ikke inneholde parasitter. Siden Nutti var lav på kortisol var da kontroll av binyrene neste steg på veien. Binyrer som har lav funksjon, kan være en livstruende tilstand. Denne tilstanden har ofte mange ulike symptomer. Diare og smerter er noen av disse. Vi gjorde grundigere undersøkelser av binyrene og fant ut at de hadde normal funksjon. 

Da var vi like langt og Nutti var ikke friskere. Vi utførte ultralyd av bukorganer uten å finne ut annet enn at de var friske. Urinprøver var også normale. Det ble prøvd med ulike typer fôr. Dette gjorde ingen forskjell. 

Betennelse i mage og tarm

Nutti ble da henvist til gastroskopi. Det ble funnet tegn på at Nutti hadde en betennelse i mage og tarm. Vi måtte vente noen dager på svarene på vevsprøvene. Svarene indikerte at det var en betennelse i Nuttis mage og tarm. Det var også indikert at det kunne være begynnende magesår. Nutti ble satt på behandling for magesår og for bakteriell tarmbetennelse. 

Inflammatory bowel disease / Kronisk inflammatorisk tarmsykdom hos hund

Behandlingen virket ikke som vi hadde forventet. Nutti gikk ned i vekt, hun hadde det ikke bra. Vi hadde likevel fått noe ut av denne behandlingen da vi da visste at Nutti hadde flere diagnoser enn magesår. Vi var nå temmelig sikre på at Nutti hadde diagnosen IBD (inflammatory bowel disease eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom som det heter på norsk). IBD er en kronisk tilstand i tarmen der innerste laget av tarmen blir invadert av betennelsesceller. Bakenforliggende årsaker kan være parasitter, bakterier eller proteiner som lager en allergisk reaksjon. Dette fører til redusert tarmfunksjon. Resultatet blir diare, magesmerter og vektnedgang. 

Nutti ble satt på betennelsesdempende siden parasitter og bakterier allerede var utelukket. Neste gang vi møtte Nutti på Lillehammer Dyreklinikk så var det en helt annen hund. Humøret var bedre, matlysten på topp og vekta på vei opp. Og slik fortsatte det, nå har vi et luksusproblem, vi må holde igjen maten. Nutti må jo ikke bli for tung heller

Denne historien viser at noen ganger så tar ting litt lengre tid. Heldigvis så har Nutti en herlig eier som lot oss få utrede Nutti og finne riktig diagnose. 

Ønsker du å bestille time eller har du noen spørsmål rundt dyret ditt? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Charlie er en herlig liten fyr som pleier å være innom oss med jevne mellomrom. Charlie har vært småspist gjennom store deler av livet sitt. 

Grundige undersøkelser av hunden

På høsten i år så var Charlie inne til oss. Han spiste da mindre enn normalt. Vi liker jo ikke at Charlie nesten ikke spiser. Vi fikk høre at Charlie hadde tisper med løpetid i nabolaget. Vi tok blodprøver av Charlie som var normale. Det ble tatt ultralyd av Charlie. Charlie har tidligere hatt galleblæreproblemer der det hoper seg opp salter fordi galleblæra ikke tømmer seg skikkelig. Charlie er behandlet for dette med medisiner og spenningen var stor da vi sjekket galleblæra med ultralyd. Var det her problemet lå? Ultralyden viste helt normal galleblære og lever. Ikke noe tilbakefall av galleblæreproblemer. Vi fortsatte undersøkelsen gjennom resten av buken. Vi fant normale organer. Vi tok da ut en urinprøve at Charlie og fant krystaller og urinsteiner i urinen. Kunne det være dette som gjorde at Charlie ikke spiste? 

Urinsteinene ble analysert og var steiner som ikke er mulig å løse opp ved å gi spesialfor. Charlie ble satt opp til ny time der vi hadde som hensikt å skylle ut steinene gjennom et urinkateter. Charlie måtte gjennom en lett narkose og vi fikk fjernet urinsteinene. Nå måtte vel Charlie få det bedre? Charlie fikk også medisiner som skulle øke matlysten. 

Charlie ble ikke bedre, heller verre. Dagen etter var han ikke i slag. Charlie fikk smertelindring og ble noe bedre. Matlysten derimot var det verre med. 

Så da måtte vi tenke på nytt. Var det løpetidstispene som gjorde at Charlie ikke spiste? Charlie ble kjemisk kastrert for et halvt år. Men spise normalt det ville ikke Charlie. 

Røntgen viste forkalkninger

Charlie ble satt opp til ny time. Nå hadde Charlie smerter når vi klemte og kjente på bakbeina. Vi tok derfor røntgen og fant ut at Charlie hadde forkalkninger i noen av leddene i bakbeina. Charlie ble satt på smertebehandling i form av tabletter som han spiste daglig. Charlie ble noe bedre, men ikke helt slik vi ønsket. Vi prøver å unngå langtidsbehandling med disse typene av smertestillende om vi kan. Vi ser da etter alternative behandlinger eller opptreninger. 

Ny medisin på markedet

Heldigvis utvikles medisinene hele tiden. I Charlies tilfelle så hadde det nettopp kommet en ny medisin på markedet. Dette er en medisin som gis på klinikken en gang i måneden som en injeksjon. Denne medisinen er medisin som nøytraliserer en spesiell type vekstfaktor som er med i smerteprosessen. På denne måten reduseres smerten siden denne vekstfaktoren trengs for at Charlie skal oppleve smerte. 

Nå er Charlie en glad hund igjen som spiser normalt. Vi er superglade for at vi fikk hjelpe Charlie til å bli kvitt smertene sine. Det er også et tankekors at Charlie kom inn til oss for at han ikke spiste og det var fordi han hadde smertefulle hofter. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne på Facebook for nyttig informasjon og ulike tilbud.

Eluna var inne til oss for årlig helsekontroll og vaksine. Eier hadde funnet kuler i juret som vi skulle ta en titt på samtidig. Eluna var frisk og rask. Kulene i juret ble bedømt til å være jursvulster. Den årlige helsekontrollen og eiers egne sjekk av Eluna gjorde at vi fant jursvulstene på et tidlig stadium. Eluna ble satt opp til ny time for blodprøver og forundersøkelse. 

Blodprøvene var normale, Eluna kunne gjennomgå narkose der vi visste at hun var frisk. Da vi undersøkte svulsten oppdaget vi at det var flere svulster og at svulstene gikk innover i bekkenet. Dette gjorde saken litt mer komplisert. Vi trengte nå å vite hvor langt svulsten hadde beveget seg inn i bekkenet. 

Henvisning til CT

Eluna ble henvist til CT. Eluna fikk time allerede samme dag. Svaret kom noen dager senere. Jursvulsten var beveget seg noen få centimeter inn i bekkenet. Lengre ned i rapporten kunne vi lese at Eluna også hadde en svulst i den ene eggstokken. Uten CT hadde vi aldri oppdaget dette. Hadde vi operert Eluna uten CT kunne det i verste fall gått noen måneder og så hadde vi oppdaget kreft i eggstokken. Vi bestilte også CT av Elunas lunger. Dette for å utelukke spredning av kreften. Ct undersøkelsen viste ikke tegn til spredning. 

En omfattende operasjon

Eluna ble satt opp til kirurgi av både jursvulster og eggstokksvulst. Dette er en omfattende operasjon. Da vi hadde gitt Eluna beroligende før inngrepet oppstod det komplikasjoner. Eluna utviklet magedreining. Dette ble bekreftet ved hjelp av røntgen. Magedreining er en alvorlig livstruende tilstand. Eluna ble da hasteoperert. Vi begynte med å rette opp magen og sy denne fast slik at den ikke dreier igjen. Deretter fjernet vi livmor og eggstokker. Til slutt fjernet vi jur og svulster. Det ble en lang operasjon for Eluna. 

Rehabilitering etter operasjon av jursvulst

Til tross dette hadde hun en fin oppvåkning og hadde moderate smerter som vi kontrollerte med flere typer smertelindring i dagene etterpå. For noen dager siden var Eluna innom for fjerning av sting. Da hadde hun mye energi og ikke spesielt lyst til å treffe oss. Vi gledet oss egentlig over dette da det gir oss beskjed om at Eluna er frisk igjen. 

Eluna har fantastiske eiere som følger henne opp og gir henne muligheten til å bli frisk. 

Spørsmål rundt jursvulst?

Har du noen spørsmål om jursvulst eller ønsker du å bestille en time hos oss? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Vi hadde Biggie inne til undersøkelse i oktober. Han kastet opp og var ikke i form. Vi undersøkte Biggie og behandlet han for oppkastsykdommen. Det ble også gjort en rutinemessig ultralyd. På ultralydundersøkelsen fant vi, som et bifunn, et unormalt område i Biggies milt. Milten er tegnet rundt med rødt og det unormale området er inne i den gule sirkelen. Området inne i sirkelen er mer svart enn normalt og skiller seg fra vevet i resten av milten. Svulster i milten er ofte ondartet og oppdages ofte sent. I Biggies tilfelle ble svulsten oppdaget tidlig. Ultralyd gir oss utrolig mye diagnostikk og tidlige oppdagelser av sykdom. Dermed kan vi sette i gang tidlig behandling og hjelpe pasientene til et langt og lykkelig liv. 

Undersøkelse av milten

Biggie ble satt opp til ny time der vi planla å ta ut prøver av området i milten: Vi begynte med å ta ut blodprøver for å vite at Biggie ikke var syk på noen måte og kunne legges trygt i narkose. Blodprøvene var helt normale. Biggie lå da i full narkose og vi brukte ultralyd som guide for å ta ut prøvene ved hjelp av kanyler. Prøvene ble sendt til spesialist for vurdering. Vi ba om en rask analyse.

Etter noen få dager kom svaret tilbake. Svaret fortalte oss at Biggies milt måtte fjernes for å bli kvitt kreften i milten. Biggie ble satt opp til ny time. 

På den nye timen begynte vi med å ta røntgenbilder av lungene for å se om svulsten hadde spredt seg. Vi fant ingen spredning. Fjerning av milten på hund er ikke like alvorlig som på mennesker. Det er dermed veldig liten sjans for at Biggie skal få noen problemer med å leve uten milt. Milten ble fjernet via et lite operasjonssnitt i magen. 

Etter operasjonen

Biggie var litt sliten første kvelden etter operasjonen og kviknet deretter til veldig fort. Nå har Biggie det superbra. Kreften er borte, og vi gleder oss veldig over å ha fått hjulpet Biggie til et godt liv.

Spørsmål om kreft?

Har du noen spørsmål rundt kreft hos hund eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

En dag tidlig i november kom hunden Frankie til time for et rødt og rennende øye på Lillehammer Dyreklinikk. Frankie knep med øyet og vi oppfattet at han hadde smerter. Hunden ble tatt inn til undersøkelse. Vi begynte med å sjekke tårevæskeproduksjonen som var normal. Deretter ble øyet farget med et stoff som kalles fluorescein. Fluorescein er et fargestoff som farger skader i hornhinnen på øyet. Fargingen viste at Frankie hadde et sår litt lavt på øyet. Det første bildet viser skaden som har tatt grønn farge. Hva Frankie har gjort for å få til dette vet vi ikke, mulig at det er en busk som kan være synderen. 

Behandling av øyet

Frankie ble satt på behandling for hornhinnesåret med dråper på øyet og smertestillende. Han ble også satt opp til kontroll tre dager senere. Hornhinneskader er en alvorlig skade og må følges opp tett til de har grodd. 

Første kontroll

På kontrollen var såret og øyet i samme tilstand som første timen. Siden øyet ikke var verre, ble det besluttet å gi såret noen dager til for å gi såret en sjans til å gro. 

Såret vil ikke gro

På neste kontroll var ikke såret bedre. Såret har gått inn i en fase der det ikke gror. Dette skjer noen ganger. Sårkantene vokser ikke mot hverandre, men vokser inn under sårkantene. Vi besluttet derfor å ta ut blodprøve av Frankie og lage plasma fra blodet. Plasma er det som vi sitter igjen med når vi har sentrifugert bort blodcellene. Dette plasmaet ble da brukt i tillegg til øyedråpene som allerede ble brukt. Plasma vil ofte hjelpe hornhinnesåret å gro. Vi håpet at vi nå kunne får såret til å gro. 

Da vi så Frankie igjen så hadde øyet hovnet opp og ikke blitt bedre. Vi sjekket trykket i øyet. Trykket var normalt, og vi kunne da fortsatte behandling noen dager til. 

Såret endret seg ikke og Frankie hadde et kronisk sår på øyet som aldri kom til å gro. Det var ikke nok å sette Frankie på behandling med plasma øyedråper. Frankie ble satt opp til time for å operere såret på øyet. 

Operasjon for å behandle øyeproblemene

Frankie måtte da i narkose for å være smertefri. I tillegg ble øyet lokalbedøvet. Frankie ble overvåket gjennom narkosen av dyrepleier. De ytterste lagene av hornhinnen ble forsiktig skrapet bort. Dermed ble det kroniske såret også skrapet bort. I tillegg ble det tredje øyelokket lagt som en bandasje over øyet. Det tredje øyelokket sys fast til det øvre øyelokket. Frankie skulle da gå med denne bandasjen i en uke. Normalt sett er da hornhinnesåret grodd. 

I dag hadde vi Frankie til kontroll. Stingene ble fjernet på en våken Frankie. Såret hadde grodd helt perfekt og Frankie ble friskmeldt. 

Noen ganger vil ikke sår på øynene gro. Takket være en tålmodig Frankie og flotte eiere fikk vi hjelpe Frankies sin hornhinne til å gro. 

Har din hund øyeproblemer?

Har du noen spørsmål om øyeproblemer hos hund eller ønsker du å bestille en time hos Lillehammer Dyreklinikk? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne i sosiale medier.

Når det gjelder urinveisinfeksjon er det viktig at vi får undersøkt og behandlet hunden din.

Eieren til dvergpuddelen Milly oppdaget at hun tisset ofte og drakk litt mer enn normalt. I tillegg kom det utflod fra vulva og Milly vasket seg ofte. Hun var ellers i fin form og spiste som normalt. På grunnlag av dette bestilte eierne en time til undersøkelse hos Lillehammer dyreklinikk. 

Ultralyd og prøver ble tatt

Ved mistanke om urinveisinfeksjon analyserer vi en urinprøve. Urinprøven bør være så steril som mulig for å unngå at den kontamineres og gir et feilaktig resultat. Den mest sterile måten er at det tas ut en prøve direkte fra blæra. I Milly sitt tilfelle ble hun sedert for at veterinæren kunne undersøke urinblæren med ultralyd. Ultralyd er et viktig diagnostisk hjelpemiddel som gir oss muligheten til å se om blæra ser normal ut. Vi tok samtidig ut en prøve direkte fra blæra og kjørte diagnostikk her på klinikken. Her så vi på blant annet konsentrasjonen, forekomst av proteiner, bakterier, blodceller og sukker. Vi gjennomførte også en bakteriedyrking for å se hvilke bakterier som var i blæren og hvilken antibiotika som er aktuell å bruke. Vi tok også et røntgenbilde av buken for se etter forekomst av urinstein.

Hvordan behandler veterinæren urinveisinfeksjon hos hund?

En urinveisinfeksjon behandles med smertestillende og urinfòr. Ved forekomst av bakterier gis antibiotika. Det er viktig å drikke mye vann for å øke urinproduksjonen slik at bakterier og annet smuss blir skylt ut av blæren.

Etter behandlingen kom Milly inn til ny kontroll. Vi så igjen på urinblæra med ultralyd og tok en ny urinanalyse. Den var helt fin og hun ble friskmeldt.

Har du noen spørsmål rundt urinveisinfeksjon eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi det.

Hva er symptomene på urinveisinfeksjon?

De vanligste symptomene inkluderer:

1. Hyppig vannlating: Hunden tisser ofte.
2. Smerte ved urinering: Det er vanlig at hunden viser tegn til smerte under vannlating.
3. Reduserte urinmengder: Mindre mengder urin kan bli utskilt.
4. Blod i urinen: I noen tilfeller kan det være synlig blod i urinen.
5. Nedsatt allmenntilstand: Hunden kan vise tegn på generell svakhet eller slapphet.
6. Feber: En økning i kroppstemperaturen kan forekomme som en respons på infeksjonen.
7. Nedsatt matlyst: Hundens interesse for mat kan avta.

For å redusere risikoen for urinveisinfeksjon hos hunder, er det generelt viktig å ta følgende hensyn:

1. Regelmessig lufting: Lufte hunden tidlig om morgenen og sent om kvelden. Dette reduserer tiden urinen oppholder seg i blæren, og dermed minimeres risikoen for bakterievekst.
2. Fri tilgang til vann: Sørg for at hunden alltid har tilgjengelig vann. Drikking av mye vann øker hyppigheten av vannlating, som kan bidra til å skylle ut potensielle bakterier fra urinveiene.

Disse enkle tiltakene kan være forebyggende for urinveisinfeksjoner. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

I forrige uke kom hunden Biffen inn på en akutt time på Lillehammer Dyreklinikk. Biffen, en Jack Russel hadde det ikke bra, han hadde problemer med å stå på beina, skalv og hadde skikkelig dårlig. Biffen ble innlagt for utredning. Det ble tatt blodprøver og røntgen. Blodprøvene var normale. Vi valgte å se på røntgenbildene før vi gjorde videre vurderinger. Røntgenbildene viste at Biffen var forstoppet samt hadde noen forkalkninger i ryggen. Biffen fikk klyster og ble sendt hjem på smertebehandling og avføringsmiddel. Biffen ble satt opp til kontroll dagen etter. 

Videre undersøkelser

På kontrollen var Biffen ikke bedre. Han var nå mer smertefull og utilpass. Vi gjorde en ny undersøkelse av Biffen og denne gangen fant vi smerter på høyre siden av nakken. Det var også vondt å lukke munnen og bøye hodet nedover. Det ble tatt nye blodprøver. Blodprøvene viste at en type av de hvite blodcellene hadde forhøyede nivåer. Vi ble litt bekymret for at Biffen hadde utviklet hjernehinnebetennelse siden det var øke i de hvite blodcellene og smerter når hodet ble bøyd nedover. Biffen er egentlig for gammel for å ha hjernehinnebetennelse. Samtidig så er diagnosen så alvorlig at vi ikke kan la pasienten gå uten å ha utelukket dette. Vi begynte med en nevrologisk undersøkelse som var helt normal. Siden Biffen hadde vondt i nakken så ble det tatt røntgenbilder av ryggraden i nakken. Vi oppdaget en større forkalkning mellom tredje og fjerde nakkevirvel på ryggens høyre side. Dette vises i den gule sirkelen på det første bildet. Vi var ganske sikre på at det var dette som årsaket Biffens problemer. Biffen ble derfor satt på smertebehandling. Dette hjalp litt, men ikke nok til at Biffen var smertefri. 

CT skanning av hund

Eierne til Biffen ønsket gjerne at vi fikk tatt CT av Biffen. Lillehammer Dyreklinikk er medeier i en CT som står på Hamar og Biffen fikk derfor raskt time til undersøkelse. CT står for Computed Tomography og gir oss et tredimensjonalt røntgenbilde. Siden vi var litt bekymret for hjernehinnebetennelse gjorde vi en hjernevæsketapping for å utelukke dette før det ble kjørt CT. Prøven viste at det ikke var hjernehinnebetennelse. 

På mindre enn 24 timer fikk vi svar på Biffens CT undersøkelse. Biffen hadde en mellomvirvelskive mellom to av ryggvirvlene i nakken som hadde fått en liten utglidning og presset på ryggmargen. De grønne pilene på andre og tredje bilde viser hvor utglidningen trykker på ryggmargen. Dette er veldig smertefullt, og Biffen får nå god smertelindring og oppfølging. Vi håper at vi om noen uker kan ta Biffen av smertelindring og at han da er tilbake i godt gammelt slag. Med på kjøpet følger nok fysioterapiøvelser som Biffen må gjøre daglig. Blodprøvene som hadde økning av hvite blodceller, var da ikke en infeksjon, men en respons på smerter og stress. 

Vi hadde aldri klart å stille denne diagnosen uten en CT-skanning av Biffen. Vi er riktig glade for at vi har en CT der vi kan få til rask time og at eierne til Biffen lot oss få lov til å utføre CT. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg. Hos oss får du time på dagen, det er fint å vite om du trenger en akutt time.